Kan jeg som kristen, drikke alkohol?

I noen kristne miljøer er det vanlig å være avhold. Andre mener alkohol er helt greit. Noen mener det er nok å være måteholden. Og alle kan argumentere for det.

Hvis du søker på nettet, vil du raskt finne lange artikler og diskusjoner om det var alkohol i den vinen som Jesus gjorde om fra vann, og om hva Paulus egentlig mente da han skrev: «Drikk litt vin for din mages skyld».

Slike diskusjoner gir meg lite. Jeg liker å ta utgangspunkt i noe annet Paulus skrev:

Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode.
Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg. (…)
Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. 

1. Korinterne 6, 12 og 10,10

Jeg har lov til alt

Selvsagt er det regler som må følges for at vi skal fungere i et samfunn. Vi kjører på høyre side av veien, vi må ha med pass når vi er på reise, vi raner ikke banken for å få tak i penger og følger en lang rekke andre regler.

Men bortsett fra det, har jeg lov til alt.

Jeg har ikke funnet en eneste lov i Bibelen om at jeg som kristen ikke kan drikke alkohol. Likevel drikker jeg svært lite og det har flere årsaker:

Jeg prøver å unngå det som ikke tjener til det gode

Når undersøkelser viser at barn blir utrygge når foreldrene drikker (kilde: nhi og mange flere), ja, så ønsker jeg ikke å drikke foran barna.

Når flertallet av voldstilfellene i Norge er alkoholrelatert (kilde: helsenorge), ja, så ønsker ikke jeg å oppmuntre hverken meg selv eller andre til å drikke alkohol.

Når vi vet at hvis vi lar være å drikke eller drikker med måte, så reduserer vi sjansen for å utvikle sykdom (kilde: helsenorge), ja, så synes jeg det høres lurt ut.

Når jeg vet at å kjøre med promille er farlig, ja, så drikker jeg kun når jeg er helt sikker på at vi ikke trenger bilen. Hvis for eksempel tenåringene våre er ute, er jeg edru i tilfelle de trenger å bli hentet.

Jeg prøver å unngå det som ikke bygger opp

Selvsagt klarer jeg ikke å unngå alt som skader, men jeg trenger jo ikke å oppsøke trøbbel.

Å kjøre bil med promille, er direkte teit. Det sier egentlig seg selv.

Jeg er ansvarlig for mine handlinger også når jeg har drukket. Det gjelder ikke bare bilkjøring, men alt jeg sier og gjør. Hvis jeg ikke kan stå for det jeg sier og gjør, edru, bør jeg heller ikke gjøre det når jeg har drukket.

Når jeg har drukket, kjenner jeg at dømmekraften min svekkes. Jeg har færre sperrer enn jeg ellers ville hatt og tror samtidig at jeg har mer kontroll enn jeg faktisk har. Fordi dømmekraften min og empatien min tar delvis ferie når jeg har drukket, er det lettere for meg å si og gjøre dumme ting. Gjør jeg noe jeg angrer på når jeg blir edru, ja, så har jeg drukket for mye synes jeg.

Når jeg velger å ta et glass eller to, gjør jeg det derfor kun i under trygge forhold med folk jeg stoler på.

Jeg vil ikke la noe få makt over meg

Jeg vil ikke la noe få makt over meg. Gjentatt drikking av alkohol er derfor absolutt ikke et alternativ for meg.

Alkoholavhengighet er ofte forbundet med kontrolltap, manglende evne til å slutte selv om du vet at det er skadelig, sosiale og familiære problemer, samt kriminalitet. (Kilde: helsenorge)

Noen er mer disponert enn andre til å utvikle avhengighet. Derfor finnes det ingen sikker grense på hvor ofte som er for ofte. En tørrlagt alkoholiker bør nok unngå alkohol helt, mens andre er mye mindre mottagelige.

Jeg tror egentlig ikke jeg er så veldig disponert og jeg drikker alt for lite til å bli avhengig. Men jeg kjenner at når jeg først har tatt ett glass har jeg lyst på mer i dagene som kommer. Derfor liker jeg å ta en god pause mellom hver gang. Bare for å vise meg selv hvem som er sjefen.

Men noen ganger er det deilig å gi slipp på hemninger…

Når jeg har drukket, har jeg færre sperrer og for å være ærlig er det noen ganger deilig å gi slipp og løsne litt opp. Jeg har nemlig ganske mange sperrer. Noen har jeg vokst opp med, andre er der fordi jeg er redd for å skille meg ut eller hva andre tenker om meg.

Men når jeg oppdager at jeg har sperrer jeg gjerne vil bli kvitt, er det ikke da bedre å ta tak i de sperrene når jeg er edru?

Hvis jeg uansett ikke vil gjøre noe som jeg kommer til å angre på, da kan jeg like gjerne gjøre det edru. Hvis jeg har lyst til å synge av full hals nedover gågata, bør jeg kunne gjøre det edru. Hvis jeg har lyst til å slå meg løs på dansegulvet eller i senga med mannen min, burde det ikke være nødvendig å drikke meg til mot. Hvis andre tror det har klikket for meg, så får de tro det.

Kombinasjonen av å være gæren, edru og samtidig ansvarsfull gir meg en ubeskrivelig frihetsfølelse og stolthet. Vi trenger ikke å gjemme oss bak alkoholen for å stå rakrygget og trygge i våre valg. Det gir dessuten mindre fylleangst i etterkant. En vinn-vinn situasjon i mine øyne.

Avhold eller måtehold?

Selv om jeg er svært måteholden, tror mange i min omgangskrets at jeg er avholden. Og jeg lar dem tro det.

Blant mine kollegaer og venner er det vanlig å drikke i flere sammenhenger der jeg ikke har lyst til å drikke. Jeg kunne sikkert tatt ett glass eller to, men kjenner ikke noe savn ved å la være. Når de tror jeg er avholdskvinne, slipper jeg å forklare hvorfor jeg i noen situasjoner sier nei og andre ja til alkohol.

Noen ganger lar jeg også være å drikke av hensyn til andre.

Paulus skriver at det ikke er farlig å spise kjøtt som er ofret til avguder. Men han skriver også at hvis du skaper tvil hos den du besøker, fordi du som troende spiser dette kjøttet, så bør du la være. Jeg tenker litt sånn om alkohol når jeg er sammen med andre. Særlig hvis de vet jeg er kristen og ser på meg som et forbilde. Jeg vet ikke hva slags forhold de har til alkohol eller hvor disponerte de er med tanke på avhengighet. Jeg vil ikke være med på å støtte opp om fri bruk av alkohol. Derfor finner jeg heller frem noen spennende, alkoholfrie drikker.

Nær familie og venner vet selvsagt at jeg ikke er helt avholden. Men de vet også hvorfor.

Konklusjon

Jeg har lov til alt, men ikke alt er like smart for meg. Derfor har jeg valgt noen grenser for meg selv når det gjelder alkohol. Og det kjennes godt.

Hvilke grenser du velger for deg, er selvsagt opp til deg. Det er jo ikke sikkert at mine valg er de beste for deg. Du er ikke meg. Kanskje du trenger å være helt avholden eller kanskje du ikke trenger å være like forsiktig som meg.

Jeg vil uansett anbefale deg å ta en ærlig diskusjon med deg selv slik at du velger noe du kan stille deg bak med hele deg. Uansett om du er kristen eller ei.

• • • • •

Flere innlegg fra samme serie

Les gjerne innledningen til serien: Hva har jeg lov til som kristen?

• • • • 💜 • • • •