Jeg er heterofil. Og veldig glad for det. Det gjør livet mitt enklere. Homofile har møtt urettferdig mye motgang opp gjennom historien.
Advarsel: Dette innlegget er langt. Det representerer min oppfatning slik den er akkurat nå. Jeg tar gjerne imot innspill.
Det viktigste først: Dømming
Uansett hvilket syn du og jeg har på homofili og homofile, har ingen av oss rett til å dømme hverandres syn.
Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv.
Romerne 2,1
Hvorfor folk er homofile eller heterofile er egentlig ikke relevant for meg. Med mindre jeg er på jakt etter en partner, er det heller ikke relevant for meg hvilken legning den enkelte har. Mennesker er først og fremst mennesker.
Likevel merker jeg at jeg har et behov for å sette folk i bås. Jeg forholder meg til en tenåring på en annen måte enn en pensjonist. Og til en mann på en annen måte enn til en kvinne. Både i hvilke temaer jeg snakker om og hvordan jeg snakker om dem. For å ta hensyn.
Men folks legning har jeg egentlig ikke noe med.
Hva sier Bibelen om homofili?
Jeg har funnet flere vers i Bibelen som handler om menn som ligger med menn. Noen nevner også kvinner som ligger med kvinner.
Jeg er blant dem som tidligere var skeptisk til homofili ut fra Bibelen. Versene mot homofili er nemlig svært tydelige og ikke til å misforstå når vi tolker dem ut fra vår egen kultur. Men for å forstå disse versene, må vi se på den kulturelle sammenhengen.
Jo mer jeg prøver å forstå datidens kultur, jo mer liberal er jeg blitt. Jeg har innsett at det er rom for flere tolkninger.
Les mer om å stille kritiske spørsmål til Bibelen
Hva står i Moseloven?
At menn ikke skal ligge med menn nevnes to ganger i Moseloven. Første gang er sammen med en hel rekke andre bud om hvem man kunne og ikke kunne ha sex med. Og andre gang under straffeutmålingen.
Det er mange bud om hvem man ikke kunne ha sex med. Blant annet fikk menn ikke ligge med sin mor, stemor, datter, barnebarn, svigerdatter, tante, dyr, annen manns kone eller en kvinne som har mensen. Mot slutten av oppramsingen står følgende:
Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er avskyelig.
3. Mosebok 18,22
Og etter oppramsingen står det at dette var slikt folkene som bodde i landet før dem, gjorde. Bortsett fra det med menn som ligger med menn, og menn som ligger med kvinner som har mensen, så er dette lover vi også finner i norsk grunnlov.
Å ha sex med en kvinne som har mensen, er i dag ikke noe problem. Men forestill deg et nomadefolk med minimalt med tilgang til vann og der hygiene er et fremmedord. Ja, da høres det fornuftig ut å ikke ha sex når man har mensen. Forbudet må tolkes ut fra den historiske sammenhengen.
Men hva med menn som ligger med menn? For å være ærlig er jeg usikker på hvordan det skal tolkes. Det enkleste er selvsagt å si at homofili er galt ifølge Bibelen, men jeg tror det er feil tolkning. Vi må i det minste være åpne for at det kan finnes andre muligheter.
Husk at budene ble gitt til menn. De aller fleste menn den gang var gift og de var gift med kvinner. For å ha sex med en mann, måtte de derfor ha sex med en annen enn sin kone. Utroskap var et brudd på de ti bud. Men ble det å ha sex med en mann vurdert som utroskap? Kan det å ha sex med en mann være en måte å prøve å omgå de ti bud på?
Et bud som skiller seg veldig ut i oppramsingen er at «Du ikke skal overlate noen av barna dine til Molok». Molok var en avgud av bronse. I fanget hadde den et brennende bål der småbarn ble ofret. Å gi barna til Molok har ingenting med sex å gjøre, men med avgudsdyrkelse. Det å ha sex med tempelprostituerte (både menn og kvinner) var også en form for avgudsdyrkelse som vi vet ble praktisert. Det er (minst) to grunner til at det med menn som ligger med menn også kan handle om avgudsdyrkelse:
- Det står rett etter barneofringen
- Paktsboken med Moseloven ble etterhvert borte. Den ble funnet igjen på kong Josjias tid. Josjia innførte Moseloven på nytt. Og en av praksisene han tok tak i var nettopp mannlige tempelprostitusjon. Dermed må det stå noe i Moseboken som forbyr praksisen. Tempelprostituerte er ikke nevnt direkte i Moseloven, men at menn ligger med menn er.
Han (kong Josjia) rev ned kamrene til de mannlige tempelprostituerte som var i Herrens hus, og stedet hvor kvinnene vevde klær til Asjera.
2. Kongebok 23,7
Under straffeutmålingen (3. Mos 20,13) deles det ut dødsstraffer og utstøting for både det ene og det andre. At det var dødsstraff for å brenne barn til avguder, har jeg forståelse for. Jeg er også helt enig i at en mann ikke bør ligge med for eksempel sin stemor eller stedatter, men her synes jeg dødsstraff er litt vel drøyt. Men kanskje strenge straffer var nødvendig for å formidle alvoret i overtredelsene? Vi må huske at disse budene ble gitt i en annen kultur.
Personlig synes jeg vi skal være forsiktige med å si at homofili er feil basert på Moseloven. Vi kjenner ikke den historiske sammenhengen og kulturen budet ble gitt til. Det er fullt mulig at de første tilhørerne oppfattet noe helt annet enn at to menn som er glad i hverandre, ikke kan ha sex.
Sodoma og homofili
Folkene i Sodoma var onde og syndet grovt mot Herren (1. Mos 13,13). Vi vet ikke mye om hva som foregikk der, men byen brukes som eksempel på at homofili er synd. La oss derfor ta en liten titt på historien om Sodoma.
En dag var to engler på besøk hos Lot, Abrahams nevø, for å se hvordan det stod til i byen. De ville overnatte på torget, men Lot overtalte dem til å ta inn hos ham.
Men før de hadde lagt seg, kom alle mennene i Sodoma, både unge og gamle, fra alle kanter av byen og omringet huset. De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss! Vi vil ha vår vilje med dem!»
1. Mosebok 19,4-5
Av sammenhengen er det ganske tydelig at mennene i byen ville ha sex med de to flotte besøkende. Lot tilbyr dem sine døtre i stedet (noe som provoserer meg enormt – i hvilken verden skulle det være bedre å gi sine egne døtre til en gjeng med kåte menn?). Mennene blir hissige og bestemmer seg for å voldta Lot i stedet. Men englene dro Lot inn i huset, stengte døren og slo mennene utenfor med blindhet slik at de ikke fant døren.
Historien er fæl, men å bruke den mot homofili, har jeg aldri forstått. Sånn jeg ser det, er det snakk om en brutal gjengvoldtekt. Og det er ondt uansett hvilke kjønn som voldtar og blir voldtatt. At Lot forslår å sende ut døtrene i stedet, vitner om at elendig kvinnesyn i tillegg.
Hva sa Jesus om homofili?
Jesus sier ikke ett ord om homofili. Han snakker kun om ekteskap mellom mann og kvinne.
Mange mener at det i seg selv er et tegn på at han ikke anerkjente homofile. Men kan det tenkes at han ikke tok opp homofili fordi det ikke ble praktisert åpenlyst blant jødene? Dessuten er ikke alt han sa, skrevet ned.
Men også mye annet har Jesus gjort. Skulle det skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker som da måtte skrives.
Johannes evangelium 21, 25
Skapelsen
Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange»
1. Mosebok 1:27-28 (første del)
Gud skapte mennesket til mann og kvinne. To kjønn spesialdesignet til å formere seg. Genialt.
I dag er vi blitt mange. Er det da et problem at mennesker kobler seg sammen på måter som ikke kan gi barn? Det sier seg selv at de to første menneskene måtte være heterofile for å formere seg, men utelukker det virkelig at mennesker senere kunne være homofile?
Hva sa Paulus om homofili?
Romerne praktiserte ulike former for homofili og det er derfor naturlig at Paulus tar det opp i brevene sine (Rom 1,26-27, 1. Tim 1,8-10 og 1. Kor 6,9-10).
Mye er skrevet og sagt om hvorfor Paulus fordømte homofili. Noen tar det han skriver, helt bokstavelig og fordømmer alle former for homofili. Men hvis vi ser på kulturen Paulus levde i, blir jeg svært usikker på om det er rett tolkning. Vi må i det minste være åpne for andre muligheter.
Jeg skal ikke gå gjennom alt jeg har lest og funnet. Det blir alt for langt! Men jeg har lyst til å dra fram et eksempel fra en interessant kilde jeg synes virker nøytral og basert på vitenskap.
Bernadette J. Brooten er professor i kristne studier og har spesialisert seg på kvinne- og kjønnsstudier. I 1996 ga hun ut boken Love Between Women: Early Christian Responses to Female Homoeroticism1Jeg har dessverre ikke selv lest boken, kun utdrag og sammendrag..
Det sentrale argumentet i boken er enkelt: Både kristne og ikke-kristne forfattere i den romerske verden var klar over seksuell kjærlighet mellom kvinner. Og bortimot alle datidens skrifter fordømte disse kvinnene fordi de mente at kvinner av natur var passive og burde underordne seg mennene. Fordømmelsen var altså et resultat av eldgamle ideer om seksuelle roller som enten aktive eller passive.
Forfattere fra romertiden mente hver seksuell sammenkobling skulle inkludere en aktiv og en passiv partner, uavhengig av kjønn, selv om kulturen sa at menn var aktive og kvinner passive.
Bernadette J. Brooten, 1997 (oversatt)
Kvinner med «maskuline ønsker», altså som ønsket å være aktive, ble i noen tilfeller utsatt for brutal kirurgi der klitoris ble fjernet. Det finnes riktignok unntak. En gravrelieff fra keiser Augustus’ tid viser to kvinner, Elevsis og Helena. De holder hverandre i høyre hånd som var et vanlig symbol på ekteskap. Gravstener ble den gang brukt til å få frem sine budskap. I dag skriver vi på sosiale medier, lager nyhetssaker og går i demonstrasjonstog. Kan gravrelieffene være datidens pridemarkering?
Paulus skriver også om naturlig og unaturlig samliv:
Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse.
Romerne 1,26-27
Merk at Paulus skriver til romerne. Det vil være merkelig hvis han bruker ordene «naturlig» og «unaturlig» samliv om noe annet enn det romerne gjorde. Og for romerne hang dette sterkt sammen med aktive og passive roller. Hvis noen brøt balansen mellom passiv og aktiv, var deres oppførsel «i strid med naturen». To kvinner – som av naturen skulle være passive – kunne derfor ikke ha et naturlig samliv. Men i noen tilfeller kunne to menn godtas:
Romerske forfattere godtok noen ganger seksuell kjærlighet mellom menn, spesielt når slike forhold var mellom to av ulik status, for eksempel mellom en fri statsborger og en mannlig slave eller en eldre mann og en ungdom. I slike forhold ble det naturlige sosiale hierarkiet bevart.
Bernadette J. Brooten, 1997 (oversatt)
Det vil være merkelig hvis Paulus ikke fordømte homofili når flertallet i hans samtid gjorde det. Han fordømte også «menn som ligger med menn eller lar seg ligge med». Legg merke til at han også bruker aktiv og passiv form her – akkurat som andre forfattere på sin tid.
Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.
1. Korinterne 6,9-10
Og for å være ærlig er jeg enig: At en fri statsborger (aktiv) og en mannlig slave (passiv) eller en eldre mann (aktiv) og en ungdom (passiv) lå med hverandre er ikke det jeg ser på som et sunt, likeverdig forhold jeg vil anbefale andre. Også vårt samfunn i dag fordømmer f.eks. politikere, trenere og andre som utnytter sin posisjon for å ha sex med unge mennesker som ser opp til dem. Uavhengig av kjønn. Men dette var akseptert i Romerriket.
Ifølge Brooten er den kulturelle sammenhengen viktig for å forstå hva Paulus mente. Angrep mot eldgamle kulturregler om aktive og passive roller, er kun gyldige der disse reglene gjelder. Derfor er dette godt nytt for dagens homofile.
Vi er alle påvirket av kulturen vi lever i. Paulus også. Jeg vil tro at kristne ledere i dag for eksempel vil anbefale meg å ikke gå toppløs på restaurant. Selv om det i andre kulturer er helt greit å gå toppløs ute blant folk. Det handler om å fungere i et samfunn og ikke om religion. Å gå toppløs kan selvsagt ikke sammenlignes med å være homofil, men jeg sliter med å se om årsaken til at Paulus argumenterer mot homofili ligger i hans kultur eller i hans religion.
Konklusjon
Hva Bibelen sier om homofili synes jeg er et vanskelig tema. Nettopp fordi de første tilhørerne kan ha forstått noe annet enn oss. Å tolke versene ut fra deres kulturelle sammenheng, er bortimot umulig. Vi vet for lite.
At menneskene opprinnelig ble skapt heterofile for å kunne formere seg, er litt logisk, men det utelukker ikke homofili på et senere tidspunkt. At Bibelen f.eks. fordømmer utroskap blant gifte, er ikke et angrep på at folk gifter seg. På samme måte kan ikke angrep på usunn praksis blant homofile være et angrep på homofili generelt.
I det norske rettssystemet har vi et fint prinsipp om å la tvilen komme tiltalte til gode. Og slik jeg ser det har vi ikke nok grunnlag i Bibelen til å påstå at kjærlighet mellom to likeverdige partnere av samme kjønn er synd.
Homofile er først og fremst mennesker. Akkurat som meg. I begynnelsen sa Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene» (1. Mos 2,18). Og jeg tror også homofile mennesker har godt av å være to så sant de bygger hverandre opp og tar vare på hverandre.
Så hvem er jeg til å dømme min neste?
• • • • •
Flere innlegg fra samme serie
Kan jeg som kristen, ha analsex?
Kan jeg som kristen, like BDSM?
Kan jeg som kristen, forsvare homofili?
Kan jeg som kristen, stille kritiske spørsmål til Bibelen?
Kan jeg som kristen, onanere?
Kan jeg som kristen, ha oralsex?
Kan jeg som kristen, ha sex før ekteskap?
Kan jeg som kristen, drikke alkohol?
Kan jeg som kristen, ha sex i andre stillinger enn misjonæren?
Les gjerne innledningen til serien: Hva har jeg lov til som kristen?
• • • • 💜 • • • •
Dette er sannelig et vanskelig tema! Men jeg synes det er mye i Bibelen som tilsier at ekteskapet mellom mann og kvinne er idealet, og den rammen seksualiteten naturlig plasseres inn i. Det er utgangspunktet mitt, også i møte med homofili. Noen av versene virker å tale tydelig imot homofili, selv om andre tolkninger også er mulige.
Jeg kjenner det ikke rett av meg å dømme rett eller galt i denne saken. Det er en problemstilling som ikke påvirker meg, all den tid jeg er gift med en mann. Og er det en ting jeg virkelig tenker er synd, er det den behandlingen mange homofile har måttet gå igjennom. Samtidig lener jeg svakt mot å tenke at homofili ikke var Guds vilje – samtidig som jeg mener at den erkjennelsen er det eventuelt den homofile som selv må komme til, og ta sine valg ut ifra det.
For meg som heterofil, er et ekteskap mellom mann og kvinne ideelt. Og for et folk som har fått i oppgave å bli mange, så er det også ideelt. Men jeg tviler sterkt på at det ville vært ideelt for meg hvis jeg hadde vært lesbisk.
Jeg lener også svakt mot at homofili ikke var Guds vilje opprinnelig, men det er mye i verden i dag som ikke lenger er som i begynnelsen. Og da tenker jeg at vi får gjøre det beste ut av det. Jeg tror ikke vi velger legning. Hvis jeg hadde vært lesbisk, så tror jeg at jeg ville hatt det bedre med en kvinne enn en mann. Og vår kjærlighet kunne vært like fin. Det vondeste tror jeg hadde vært andres fordømmelse.
Men, ja, et vanskelig tema ut fra Bibelen. Jeg skulle virkelig ønske Bibelen var litt mer nyansert her. Eller i det minste vært litt tydeligere på hva som ligger bak enkelte av uttalelsene.
Jeg kjenner en mann som et kristen og homofil. Han er personlig overbevist om at et homofilt samliv er imot Guds vilje, og har derfor valgt å leve enslig – samtidig som han er åpen for et forhold til en kvinne, bygget på en annen måte enn et tradisjonelt samliv. Jeg har mange ganger lurt på om man kan kjenne seg lykkelig i et slikt liv. Denne mannen har noen ganger gitt uttrykk for å savne noen å dele livet med. Og jeg mener det oppriktig når jeg sier at dersom han skulle ombestemme seg, og velge å leve sammen med en mann, skulle jeg ta ham og partneren imot med åpne armer.
Så tenker jeg at samfunnet vårt på mange måter er innrettet mot at man skal være to, og at man fort faller utenfor som enslig. Det er liksom en forventning om at man skal finne seg en partner. Med det som utgangspunkt, er det nok for langt de fleste best å være to. Det er mye godt i å ha noen som er så nær, noen å dele gleder og sorger med.
Jeg tenker heller ikke at homofile skader andre, og at det slik sett bør være en sak mellom den enkelte og Gud.
Det jeg synes er vanskelig, er Bibelens tilsynelatende harde ord mot homofil praksis. Kanskje er dette vers som må tolkes, kanskje er de ment slik de er skrevet – det er vanskelig for meg å bedømme. Så tenker jeg, som allerede sagt, at det er ikke min jobb å dømme.
Jeg oppdaget at jeg satt og nikket mens jeg leste kommentaren din. 😉 Å støtte våre medmennesker – uansett legning – har jeg stor tro på.
Bibelens tilsynelatende harde ord har vært et problem for alt for mange. De i Moseloven tror jeg handler om mannlig prostitusjon. Men ordene til Paulus sliter jeg mer med. De er så innmari harde. Og når jeg tolker dem bokstavelig, så bryter de mot ganske mye av det jeg ser på som gode, kristne verdier. Derfor kan jeg ikke skjønne at de skal tolkes bokstavelig.
Noen ganger synes jeg det er vanskelig å sammenstille en god Gud med enkelte av de harde ordene i Bibelen – samtidig som jeg tror Gud, som skaper, har den beste oppskriften på et godt liv. Samtidig vender jeg tilbake til det dobbelte kjærlighetsbud – å elske Gud, og elske sin neste. Da tenker jeg at Gud kan umulig dømme for å ha kjærlighet og raushet med våre medmennesker.
Det der synes jeg var godt sagt. 👍
Synes dere begge har gode synspunkter. Jeg jobber litt med teksten og mine tanker rundt dette utfordrende tema. Det er såpass komplisert og man kan ha ulike innfallsvinkler. Ettersom man kan tenke generelt (for menneskeheten) eller på et individuell plan.
Prof. T. Hegertun tar opp evnet om homofili i frikirkelige menigheter i sin nye bok «Det trofaste samlivet». Har som mål å lese den. Har forstått det slik at han mener at et trofast samliv, mellom mennesker er viktigere, enn å tenke eksklusjon, der det gjelder homofile par.